bøker for voksne
Jeg har vært bidragsyter - på ulik vis - til to bøker for voksne. Du finner en kort presentasjon av bøkene her.
Foreldreatlas - om barn fra 3 til 12 år
I denne artikkelsamlingen har jeg skrevet om "Barn og lesing".
Her er noen Utdrag fra teksten:
- I en tid hvor visuell kommunikasjon er så sterk, er ordet viktigere enn noen gang. I vår kultur er evnen til å mestre skriftspråket nødvendig for å navigere gjennom hverdagen.
- Les høyt så lenge det er mulig. Og litt til!
- Den som leser kan orientere seg, se sammenhenger og forstå.
- En bok som er lest, en fortelling som er opplevd, "lagres på harddisken" og forvandles til egne ord og tanker.
- Å lese er det nødvendige grunnlaget. Noen hevder noen rolle hva barna leser. Jeg kan være enig. Andre sier at barn skal spares for søppelet og kun lese kvalitet. Jeg kan være enig. for det finnes ikke ett svar som passer for alle.
Mer av det du kan finne i boka kan du se [ HER ](PDF)!
Oversikt over de andre artiklene i boka finner du [ HER ](PDF)!
Gatelangs, gårdimellom
(sammen med Wenche-Britt Hagabakken, Roar Jevne og Hilde Berit Evensen)
Jeg har skrevet ett av fire bidrag i denne boka, som presenteres som "En bok om barn og ungdom på leting,
om å våge; om å lykkes eller mislykkes, om sårbarhet og glede."
I introduksjonen til min tekst, "FYR" som handler om natt til 17.mai 1969, skriver jeg:
Du husker vel det?
Hukommelse er en lunefull hjelper. Det oppdager man til fulle om man velger å skrive i en
historisk ramme. Utgangspunktet var oppvekst, og byen i 1950- og 1960-årene. Jeg har valgt
meg et punkt, trekker en tråd og lar minnene spinne rundt den. Selv om jeg skriver fiksjon,
er løgnen alltid best om reisverket er godt krydret sannhet. Jeg begynte å lete i kildene,
snakket med dem som husket bedre enn meg. Noen brikker falt på plass, mens andre ble
forkastet. For hukommelsen er uberegnelig; noe hadde ennå ikke skjedd, mens andre ting
allerede var notert i glemmeboka. Linjene som ble stående igjen står for min egen regning,
og om noen skulle finne ut at det jeg skriver ikke stemmer med virkeligheten, skal jeg
ikke tviholde på mine løgner. For hva er mest virkelig - din egen opplevelse slik du
minnes den i ettertid, eller en sum av firkanter med fakta?
Les anmeldelse av boka i Hamar Arbeiderblad [HER!]
Eg vaks opp i Valdres
Jeg har vært redaktør for denne samlingen med "forteljinger frå barndom i Valdres." Det er mange bidragsytere. De fleste har
skrevet sitt eget bidrag, men jeg har også ført noen av fortellingene i pennen - basert på intervju med bidragsyterne.
I mitt forord, skriver jeg blant annet: "Barndommen er ikke ei tid, det er et eget land, har en dikter sagt. Barndommen er landet der alt er mulig,
der hemmeligheter vokser fram og sammenhenger skapes.
Alle som har vandret på stier fra egen barndom, som har gjenopplevet landskap og stemninger som voksen, oppdager hvor store og
kraftfulle de indre landskap er, sjøl om vi med voksen fornuft vet hvor små de ytre landskap er; elva er en bekk, fjellet en stor stein, barndommens
vegnett får plass i den vesle grushaugen nedenfor huset.
(...)
Alle bidrag har egen oppvekst i Valdres som utgangspunkt. noen av bidragene har tyngdepunkt i kulturhistorien, andre bygger på personlige opplevelser.
En del har valgt å fortelle slik det var, andre har skapt et skjønnlitterært univers.
Begge innfallsvinkler er like virkelige.
|
Kunnskapsforlaget, 2005
|
hjem
